Pixel pitch definerer direkte hvordan en MWIR-detektor samler energi og løser detaljer, noe som gjør den til en av de mest kritiske parameterne i termisk bildebehandling. En større piksel kan fange opp mer infrarød stråling, gir et sterkere signal og reduserer støy, noe som er avgjørende for stabil avbildning i scener med lav-kontrast eller lav-stråling. I kontrast samler mindre piksler mindre energi per piksel, noe som gjør systemet mer følsomt for støy og krever mer presis sensordesign for å opprettholde signalkvaliteten.
Pixel pitch bestemmer også romlig oppløsning. For samme sensorstørrelse tillater mindre piksler flere samplingspunkter på tvers av bildet, noe som muliggjør finere detaljer og forbedrer gjenkjenning av langdistansemål. Dette forholdet er spesielt viktig i applikasjoner der identifisering av små eller fjerne mål avhenger av hver inkrementell piksel.
Optikken påvirkes like mye. For å løse den mindre pikselstigningen fullt ut, må MWIR-objektiver levere høyere MTF-ytelse, presis justering og stabilt fokus på tvers av temperaturendringer. Hvis optikken ikke kan matche pikselstørrelsen, går den teoretiske oppløsningsfordelen tapt.
Ved reell bruk påvirker pikselpitch tre kjerneresultater: hvor rent bildet ser ut (støy), hvor mye detaljer som kan løses (oppløsning), og hvor pålitelig et system kan oppdage og klassifisere et mål på avstand. Dette er grunnen til at pikselhøyde fortsatt er en primær vurdering når man evaluerer en hvilken som helst MWIR-kamerakjerne.